Når voks brukes til å lage mønstre, er investeringsstøping også kjent som «tapt-voksstøping». Investeringsstøping innebærer vanligvis å lage et mønster fra et smeltbart materiale, belegge mønsteret med flere lag med ildfast materiale for å danne et skall, smelte mønsteret og fjerne det fra skallet for å oppnå en form uten skillelinje. Etter brenning med høy-temperatur kan formen fylles med sand og helles. Fordi voks er mye brukt til å produsere mønstre, kalles investeringsstøping ofte «tapt-voksstøping».
Legeringer som kan produseres ved bruk av investeringsstøping inkluderer karbonstål, legert stål, varme-legeringer, rustfritt stål, presisjonslegeringer, permanentmagnetlegeringer, lagerlegeringer, kobberlegeringer, aluminiumslegeringer, titanlegeringer og duktilt jern.
Investeringsstøpegods har generelt komplekse former. Minste diameter på et hull som kan støpes kan nå 0,5 mm, og minimum veggtykkelse er 0,3 mm. I produksjon kan komponenter som opprinnelig består av flere deler utformes som en enkelt enhet og direktestøpes ved bruk av investeringsstøping ved å modifisere strukturen til delene. Dette sparer bearbeidingstid og metallforbruk, noe som resulterer i en mer rasjonell delstruktur.
Investeringsstøpegods veier vanligvis mellom null og titalls Newton (fra noen få gram til titalls kilo, vanligvis ikke over 25 kilo). Å produsere tyngre støpegods ved bruk av investeringsstøping er ganske tungvint.
Investeringsstøpeprosessen er kompleks og vanskelig å kontrollere, og materialene som brukes og forbrukes er dyre. Derfor er den egnet for å produsere små deler med komplekse former, høye presisjonskrav, eller de som er vanskelige å bearbeide, for eksempel turbinmotorblader.
